Vinterfestivalen 2006 startet med at Polter kom stormende inn i skolegården med fire livvakter rundt seg. Etter å ha spøkt litt med oss, erklærte han Vinterfestivalen på Kampen skole 2006 for åpnet og alle kunne gå i gang med arbeidet sitt.

Torsdag 2.mars 2006

I musikkgruppa er det full aktivitet fra første dag

Fredag 3.mars 2006

Skulpturgruppa i full sving med å lage figurer.

Her ser vi dansegruppa øve til forestillingen

Miniteater gruppa øver og øver.

Her lages det plakater og kulisser.

Mandag 6.mars 2006

Her ser vi noen i fotogruppa i full aksjon

Tekstilgruppa lager kostymer.

Teatergruppa øver til forestillingen på onsdag.

Hektisk aktivitet i avisredaksjonen.

Tirsdag 7.mars 2006

Flotte vinterfestivalmalerier

Full aktivitet på miniteatergruppa

Dansegruppa får god veiledning.

Se de flotte skulpturene!

Onsdag 8.mars 2006

Siste dagen. I ettermiddag skal det være utstillinger og forestillinger, og det er fortsatt masse å gjøre.
Her fra tegnegruppa

Tekstilgruppa i full aktivitet

Avslutningen onsdag ettermiddag/kveld.

Så var det stor øyeblikket kommet. Alle skulle få sjansen til å vise fram det vi hadde jobbet for og øvd på en hel uke. Vi skulle ha utstillinger, musikk, miniteater, fotoutstillinger, animasjonsforestilling, matservering, teaterforestilling og masse annet.

Det lokale bandet i aksjon.

Mange var kommet for å se og høre

Her er noen eksempler fra de flotte utstillingene:

Festivalsjef Camilla hadde æren av å åpne forestillingen ute.

Så skjedde det slag i slag. Var det egentlig spøkelser på Kampen? Var de snille eller slemme? Polter hadde hadde fortalt oss om Kampine. Hvem og hvor var hun? Nå ble det sang, fortellinger, skuespill og dans.

Først fra Transylvania der den skumle grev Dracula bodde. Der brente man hekser på bålet, og det var vanlig å se munker og riddere i gatene.

Så fra India, - fra Tajh Mahal hvor to prinser forelsket seg i den samme prinsessen. Det gikk jo ikke bra.

Deretter var det fortellingen om spøkelset Lille Ronny Gru som vokste opp og ble et annerledes spøkelse. Han ville ikke skremme noen til mor og bestefars fortvilelse. Han var jo bare snill. Han trengte en venn, og mange tok kontakt med ham.

Vi hadde sikkert 1000 tilskuere den kvelden